Hurdalssjøen Rundt Tur

Nok en vakker søndag, som vanlig med ustabilt skydekke og yr i luften. Vi var klare for å gi bånn gass rundt sjøen!

De fleste av Kjekkasene stilte til start i Master, som var samlet felt pga lav påmelding før start. Selv hadde jeg valgt tur i håp om at etteranmeldingen skulle være større og satset på et stor og sterkt felt. Tanken var å få en real økt før neste helg og Lillehammer – Oslo. Dessverre gjorde nok været sitt til at etteranmeldingen ikke ble stort større en de som var påmeldt før søndag. Det var nok 70 stk til start inkl alle aldersklasser.

Det var 4 kjekkaser til start, undertegnede og banden fra Gudbransdalen. Det vil si Roy Magne, Asmund og Jørgen. Oppvarmingen ble av juniorene Asmund og Jørgen tatt med varmeapparatet i bilen. Målet var å prøve å komme seg avgårde i et brudd fra start for å ha et lite forsprang på rytterne fra Lillehammer og da spesielt Sindre Buraas. Vi visste at han var meget sterk til å klatre og ville sette fart opp Minneåsen.

Startskuddet gikk og det gikk ikke mange sekundene før støtecupen var i gang hvor alle kjekkkasene var aktive. Feltet ble fort mindre og etter utallige støt, kom de to fra Lillehammer av gårde sammen med en fra Ringerike. Avstanden til bruddet ble aldri stort og feltet hadde god kontroll hele veien. Etter hvert ble bruddet kjørt og inn og da ville Roy Magne teste beina litt og gikk på kontra. Dessverre var det ingen som ville ha noen i brudd før bakken, så vi var samlet over Minnesund brua. Derfra og bort til bakken gikk veldig rolig da det virket som alle satt og ladet seg opp og fikk i seg litt næring.

Inn i bakken satt Lillehammer seg foran og det tok ikke lang tid før det vi fryktet før start ble en realitet. De to fra Lillehammer satte fart og fikk tidlige luke, denne hadde jeg ingen mulighet til å følge og bestemte meg tidlig å kjøre mitt eget tempo. Godt var det da å se at det ikke var så mange som ville eller hadde krefter til å kjøre så mye fortere. Roy Magne og Asmund satt i samme gruppe oppover og vi kjørte jevnt opp de 3,5 km til toppen. Det seg to ryttere til fra gruppen halvveis i bakken, men disse fikk kun 100 meter. Jeg visste at gutta fra Gudbrandsdalen hadde store planer om å kjøre det remmer og tøyler kunne holde nedover til Hurdal, så da vi bikket toppen var det bare å sette seg godt i tempostilling og prøve å henge på.

Som sagt så gjort. Roy Magne og Asmund passerte meg som to prosjektil i starten av nedkjøringen. Det var kun en annen rytter som klarte å holde hjulet. Vi andre i gruppen måtte febrilsk hive oss etter og tråkket det vi var gode for nedover for å ikke miste gutta i front. Det gikk greit og ikke lenge etter at vi kom ned til sjøen var vi samlet. Det var ca 12 ryttere som kom over og samlet seg raskt for å kjøre inn de to Lillehammer rytterne i front. Gruppa jobbet godt sammen og det fløyt bra på. Etter hvert fikk vi øye på ledebilen og skjønte da at vi hadde kontroll på bruddet. Følte meg veldig pigg i rulla og følte at jeg satt som en av de sterkeste, så tankene gikk fort over til å tenke neste steg. Hva skulle jeg gjøre når bruddet ble kjørt inn. Skulle jeg gå i motvinden, eller satse på en spurt…

De som kjenner meg vet at jeg ikke er en utpreget spurter, så i mitt hode var det bare en mulighet og det var å støte. Ca 10 km før mål kjørte vi inn bruddet. Ikke lenge på får jeg øye på en liten knekker og etter dette vet jeg at det er åpnet landskap og vind i mot noen km. Her er sjansen min tenker jeg…

Klemmer til i den lille kneika og gir bånn gass, det får briste eller bære. Ser at jeg kommer meg løs og snur meg for å se om det er noen som går etter hjulet mitt, men ingen der. De tenker vel at det er idioti å gå selv vi motvinden, så de lar meg få meter. Jeg fortsetter å kjøre, men av erfaring kjører jeg ikke flat out. Holder litt igjen så syre ikke kommer for fort. Snur meg igjen, ser om noen har støtet etter og er på vei opp. Ser ingen, ser bare feltet og to kjekkaser som sitter klare for å markere dersom noen skulle gå etter. Nå er det bare å fokusere og tenke på å kjøre jevnt hardt inn. Kjører bra over sletta, wattmåleren er helt på bærtur i dag, så har ingen anelse på hvor jeg ligger. Kjører kun på følelsen og den er god. Kommer opp til avkjørselen til Råholt. Snur meg og ser at jeg har fått en skikkelig luke. Bare å fortsette! Heldigvis så er partiet inn til mål mindre vindutsatt og jeg klarer å holde trykket. Tør ikke snu meg nå, redd for at feltet ikke er langt bak. Jobber med delmål hele veien, den stolpen, den bakken og til slutt bestemmer jeg meg for å ikke snu meg før broa over E6. Har jeg luke der holder det inn tenker jeg. Fortsetter å jobbe, og mål kommer nærmere og nærmere. I det jeg klemmer til over brua, snur jeg meg og til min store glede ser jeg ingen. Dette holder inn!

Endelig tenker jeg og tankene går tilbake til Ceres rittet for to år tilbake da jeg ble hentet 500 m før mål. Det skulle ikke skje i dag. Fortsetter trøkket og snakker mye med meg selv den siste kilometeren. Siste sving og jeg ser fortsatt ingen bak meg. Siste 200 meterne føles helt magiske, å komme solo til mål er en fantastisk følelse. Passerer målstreken med begge hender over hodet og et høyt jubelbrøl! Så sinnsykt deilig med seier!

40 sekunder etter kommer resten av feltet. Det hadde vært sporadisk forsøk på å støte seg opp, men mine gode lagkamerater hadde gjort jobben med å markere, derfor døde alle initiativ ut etter hvert.

Feltet var kanskje ikke det sterkeste denne dagen, men seier er seier. Følelsen tar jeg med uansett og det å komme solo til mål skal jeg forsøke å gjenta. Sier som Jens Voigt, sjansen for å lykkes i et brudd er kanskje bare 10%, men 10% er bedre enn ingen sjanse i det hele tatt. Må takke gutta som gjør en kjempeinnsats hele dagen og ikke minst setter farge på rittet fra start. Asmund som nettopp er fylt 18 år kommer til å bli en kjekkas å se opp for i tiden fremover, så kan vi eldre ta pensjonen med god samvittighet. Asmund og Roy Magne vinner sine årsklasser så en god dag på jobb for kjekkasene. I tillegg tapetserer vi pallen i Master M40-44, så virkelig en god dag for de oransje. Dette får dere lese om i egen racerapport.

Takk til arrangør for et flott arrangement og takk igjen til alle kjekkasene som gjør det gildt å kjøre ritt!

Nå er det bare å krysse fingrene for at beina holder en uke til. Håper å kunne skrive om en ny seier om en uke!

Se bilder her

Våre sponsorer